I en verden i stadig endring, er politisk usikkerhet et viktige element i virksomheters risikostyring. Spesielt de nye, hurtig voksende økonomier i Sentral- og Sydamerika, Østeuropa, den tidligere Sovjetunionen, Asia og Afrika representerer daglig nye forretningsmuligheter i takt med at privatisering finner sted, behovet for infrastruktur vokser og restriksjoner på internasjonal handel reduseres.

Produksjons- og teknologibaserte selskaper fokuserer i stigende grad på markeder hvor forbruksveksten nettopp har begynt, og hvor den potensielle avkastning, men også risikoen, ofte er betydelig. Dette er med på å øke behovet for å beskytte investeringer og leveranser mot politiske risikoer.

Globalisering er således ikke lenger forbeholdt tradisjonelle multinasjonale selskaper. En bred skala av selskaper fokuserer på utviklingsmarkeder som sin naturlige markedsplass, søker kunder og forretningsforbindelser i områder av verden som tidligere var lukket for utenlandske interesser.

Som en følge av denne endringen, er en voksende del av selskapers aktiviteter eksponert for politiske risikoer. Selskaper som opererer med internasjonale prosjekter, investeringer og generelle forretninger, specielt i ikke-OECD land, må i stigende grad fokusere på politisk usikkerhet som medvirkende til eller faktisk avgjørende for suksess eller fiasko.

Ekspropriation, særskatter, nasjonalisering av eiendom, diskriminering, tvungen avståelse, valutakontroll og politisk uro er kun noen av de politiske risikoer som selskaper møter og utsettes for når de opererer internasjonalt.

Kritiske spørsmål:

• Har dere vurdert hvilke politiske risikoer som kan påvirke aktiviteten på de markeder hvor selskapet opererer?

• Har selskapet laget beredskapsplaner til imøtegåelse av disse risikoer?

• Har selskapet tatt de politiske risikoer i betraktning ved inngåelse av kontrakter i markeder hvor disse risikoer er utpreget?